Hjertesak..

Har du noen gang tenkt på hvorfor det er så vanskelig å adoptere?
Hvorfor det koster så mye penger?

Eller hvorfor man må ha vært gift i så så mange år, ha så så mye i innkomst, eller at man ikke kan ha noen helseplager?
Hvorfor tar det i snitt 4år å fra søknaden godkjennes til man, om man er heldig får barnet med seg hjem?

Hvordan kan det være Så vanskelig å adoptere,
samtidlig som det er millioner av barn som trenger en mor eller far?
Jeg kan ikke huske at noen sjekket selvangivelsen min, eller tok en real helsesjekk på meg før jeg fikk ta med meg mine gull hjem fra føden?

I prossesen er det jo slik at man både må godkjennes av Norge og det reprensive adopsjonslandet. Når du først har karret deg gjennom det ene nåløyet, så må du jammen gjennom ett til.
Mens denne prossesen foregår rekker ett barn å bli gjerne fire år.

Det eier ikke klær, leker eller egen seng. De mangler viktigst av alt nærheten en foreldre kan gi.

Det provoserer meg at det skal være så vanskelig.
En bakgrunnssjekk, en jobb, ett rent rulleblad og ett varmt hus, burde ikke det være nok?
Det må vel være bedre å bo hos en mor og far som tjener 250.000 i året, enn å sitte med 5 andre i en sprinkelseng hele dagen?

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette.
I dag kommer "varme små hjerter" og henter 3 pappesker av oss.
Håper det kan hjelpe noen, mens fremtidlige foreldre venter, eller gir opp..